Rødehavet

Fra Aden i Jemen, seilte vi gjennom stredet Bab el Mandeb og oppover langs kysten av Eritrea i kraftig vind fra syd. Det gikk fort unna og vi bestemte oss for å hoppe over Eritrea som stopp, og komme oss nordover, mens vi ennå hadde medvind. Første stopp ble dermed Khor Nawarat i Sudan. Derfra har vi vært igjennom mange ventedøgn, men ventingen ga resultater og vi hadde fine etapper til Suakin i Sudan (som forøvrig var et fantastisk stopp) og videre til Marsa Hamsiat et par hundre mil lengre nord i Sudan. Der ble vi liggende for anker, midt i ørkenen, -værfaste i 10-11 døgn. Kryssingen av den beryktede Foul Bay, kjent for stygg sjø og mangel på ankringsmuligheter, gikk strålende i lett medvind, fantastisk medstrøm og flatt hav. Vi ble på dette tidspunkt litt ivrige etter å komme oss lengst mulig, og pushet litt for hardt. Istedenfor å gå inn til Port Ghalib ønsket vi å fortsette til Hurghada ("byråkratske" årsaker). Det ble en tøff lærepenge i voldsom sjø -med flere, ikke så imponerende resultater; druknet motor (ved konstant oversjø fant saltvannet veien inn gjennom luftingen til dieseltanken), brukket motorfeste (nå erstattet med lastestropper), knust sprayhood, samt frynsete nerver og såret stolthet. Haldigvis fikk Jørn blåst liv i motoren, og retretten til Port Ghalig gikk fint. Papirveldet gikk lettere en fryktet, og etter 2 dagers mekking, var været supert for et hopp videre nord. I lett medvind og flatt hav, drev/seilte/motorerte vi til Hurghada. Her ligger vi nå i marina for et par dager mens vi handler frukt og grønt, spiser på restaurantfikser og mekker, samt laster ned værmeldinger og ser etter beste mulighet for å ta oss opp til Suez. Om dette blir et langt legg, eller må tas i flere dagsetapper er det vær og vind som bestemmer.